Kunstig intelligens kan lyde mystisk. Men det er det ikke. I hvert fall ikke ennå. Det dreier seg først og fremst om automatisering av tjenester.
Selvsagt finnes det farlige aspekter, og vi må følge med. Men like viktig er det å innse at vi i mange sammenhenger er der allerede, og det må vi benytte.
Ikke minst gjelder det regnskapsbransjen, som står midt oppe i det. Det gjelder å gripe mulighetene. Det dummeste vi kan gjøre er å stå stille. Det betyr det samme som å hoppe av.
Nesten alt under er mulig i dag
Du spiser lunsj med en kunde. Når du har betalt, skanner du regningen med en app. Appen går til Foretaksregisteret, for å finne ut hva slags sted dette er, ser på regningen og foreslår at dette er fradragsberettiget representasjon. Hvis det stemmer, blir du bedt om å taste inn navnet på kunden. Firma og kundeforhold finner appen på egenhånd.
Hvis det er mer enn gangavstand fra jobben din til spisestedet, spør appen om du kjørte bil, og om du betalte for parkering. Hvis svaret er ja, regner appen ut avstand og kjøregodtgjørelse og rapporterer alt inn til systemet. Parkeringslappen kan du også skanne.
Dermed er hele kundelunsjen, medregnet din kjøregodtgjørelse og parkering, ferdig bokført. Du gjorde alt i appen mens kunden samlet sammen papirene sine.
Mange begynner å se denne utviklingen, og det skaper en vanvittig redsel for bortfall av arbeidsplasser. Det er det ingen grunn til å frykte. Microsoft presenterte nylig tall som viser at kunstig intelligens kan gjøre tolv prosent av arbeidsplassene overflødig. Det er mindre enn de fleste andre endringer fører med seg.
Oppsiden er viktigere. Den sier at vi trenger medarbeidere med høyere kompetanse, og det betyr igjen at sluttproduktet blir bedre. Medarbeiderne må få lov til å utvikle seg. Og vi får bedre beslutningsgrunnlag og bedre beslutninger.
Dette begynner vi allerede å se i regnskapsbransjen. Det betyr at det blir morsommere å jobbe og triveligere på arbeidsplassen.
Økt behov for kompetanse
Kompetansebehovet dreier seg, ikke minst, om økt tallforståelse. I mange år har datamaskinen regnet ut det meste for oss. Da har det ikke vært så viktig å kunne regne. Det har alle nivåer i skoleverket tatt innover seg, og det kan virke som om det knapt undervises i aritmetikk (grunnregneartene).
Manuell innlegging og bruk av regneark har likevel stilt krav til en viss tallforståelse. Når alt kommer ut som ferdig konterte sluttsummer, blir behovet for tallforståelse større enn noen sinne.
Jeg er ganske sikker på at en del av de bedriftshavariene vi har sett i det siste, har sammenheng med at hverken ledere eller økonomimedarbeidere har hatt tilstrekkelig tallforståelse. De har ikke hatt den nødvendige kompetanse til å stille de gode, og livsviktige, spørsmålene.
Det betyr at vi snakker om nødvendig kunnskap og målrettet opplæring. Det er en utfordring for bedriften og lederskapet. Datamaskinen kan ikke stille spørsmål om annet enn det den er gitt forutsetninger for å svare på. Og selv den dagen den eventuelt kan tenke selv, må det være noen der som kan stille motspørsmålene.
Et regnskapskontor blir mindre og mindre et regnskapskontor, og heller et kompetansesenter som hjelper kundene med å ta bedre beslutninger raskere.
Personer som sitter med en rutinejobb, kan få en mye morsommere hverdag. Da er det en forutsetning med nysgjerrighet og interesse for tall.
De som ikke har nysgjerrighet og interesse for tall, overlever ikke.
Det har vi visst helt siden Darwin.
Denne artikkelen ble første gang publisert på Dagens Perspektiv – 17.01.2019
